Uka som gikk viser at folkelig press og engasjement virker! Sammen har vi klart å få regjeringa til å innrømme for dårlig forarbeid opp mot Grunnloven. Det er likevel ikke grunn til å tro annet enn at dette er en midlertidig retrett.
Mye har skjedd siden stortingshøringa forrige fredag, der også Nei til EU deltok og diskuterte med saksordfører Espen Barth Eide.
Den folkelige energien er det ingenting å si på, sjøl om regjeringa opptrer kraftløst i forhold til Brussel. Ei ny facebook-side, Kampen for kraften, er enda et uttrykk for den store bredden i motstanden. Den spenner fra industriens folk til naturvernere.
LO i Indre Hardanger har satt i gang et eget Vestlandsopprop mot norsk deltaking i EUs energiunion som ser ut til å få formidabel oppslutning.
Det strømmer på med uttalelser fra fagforeninger, organisasjoner, partier og partilag. Nå har også forbundsstyret i EL og IT kommet på banen. Fakkeltog mot underkastelse for EU og ACER kommer til å lyse opp mange byer og tettsteder torsdag 15. februar.
Tre professorer fra Norges ledende juridiske fagmiljøer kritiserer regjeringens vurdering, og mener en tilknytning til EUs energibyrå må behandles etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse.
– Det er lurt å ha kontroll med ressursene
De får følge av en som kjenner energimarkedene bedre enn de fleste, BI-professor Øystein Nordeng. Han kommer med en krystallklar advarsel: – Risikoen for Norge er at en harmonisering av handelen med kraft bare er et første steg mot en samordning av produksjon og bruk. (…) Lærdommen burde være klar, også for Arbeiderpartiet: det er lurt å ha kontroll med ressursene, skriver Nordeng i Dagsavisen.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Eigil Knutsen vet bedre. Han skriver i BT at motstandere av å la EUs energibyrå styre krafta «ser spøkelser på høylys dag».
– Regjeringa er oppfinnsame, for all del, men dei viser først og fremst ei forakt for det norske folket ved å lura energidirektivet inn på denne måten, skriver Toril Mongstad i sitt svar til Knutsen. Mongstad er nestleder i Hordaland Nei til EU.
Grunnloven tøyes og strekkes så permene snart ryker.
Med den «uavhengige» reguleringsmyndigheten RME får ESA direkte instruksjonsrett over forvaltninga, en rett som ifølge Grunnloven § 3 ligger hos Regjeringa.
Regjeringa sier nå at den vil lytte til innvendingene som har kommet mot suverenitetsavståelsen, etter at den hardnakket har hevdet at vi ikke avgir suverenitet. – Derfor ønsker vi å gjøre en ekstra runde for å belyse dette mer utførlig, sa statsminister Solberg i Stortinget. Også saksordfører Espen Barth Eide (Ap) mener nå at forholdet til Reguleringsmyndighet for energi (RME) må utredes. I tillegg vil vi sterkt anbefale en uavhengig juridisk utredning!
Retrett må ikke bli sovepute
Dette er en viktig delseier, men den må ikke må bli en sovepute!
Det er uvisst hvor fort lovavdelinga i Justisdepartementet kommer med en ny vurdering. Det kan skje raskt, og det kan ta flere uker. Det er heller ikke sikkert, kanskje ikke en gang sannsynlig, at Stortingsflertallet ønsker å utsette behandlinga.
Her blir nok lovavdelingens nye vurdering avgjørende. Skulle lovavdelingen finne ut at § 115 likevel må brukes, vil tilhengerne av energiunionen antakelig ha interesse av en utsettelse. Både av frykt for nederlag i Stortinget og i håp om at opinionen «roer seg» foran neste korsvei. Dette gjelder især for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, hvor grunnplanet fortviler over linja partiledelsene har lagt seg på. Det er ikke hver dag en Ap-ordfører truer med å bruke baufil på utenlandskabler!
En «ny vurdering» betyr på ingen måte at Stortinget skrinlegger EUs tredje energimarkedspakke, om noen skulle tro det. Det handler om hvorvidt det er mulig for Stortinget å akseptere RME-konstruksjonen slik den foreligger med mindre enn 3/4 flertall.
Lovavdelingas jurister er sikkert pliktoppfyllende. Samtidig er de satt til å tjene ei regjering som er villig til å gå langt for at Norge underlegges EUs energiregime. Vi sier ikke mer, annet enn at det er minst like viktig som før å holde fullt trøkk på kampanjen. Krafta er vår!
Tilpasning og integrasjon
EØS-tilpasningene til EUs unionsplaner fortsetter også på andre områder. Tilpasningene tar mer og mer form av integrasjon, sjøl på områder som slett ikke er omfattet av EØS-avtalen. Som forsvarspolitikk.
Som eneste ikke-medlemsland deltar Norge allerede i forprosjektet til det Europeiske forsvarsfondet (EDF). Fondet er en erklært del av EUs militære oppbyggingsprosjekt og inngår i unionens globale strategi. Utenriksminister Søreide prøver å gi inntrykk av at full og permanent deltakelse er avgjørende for norsk våpenindustri. Norge samarbeider allerede med EUs forsvarsbyrå EDA.
På høring hos brexit-komiteen i det britiske Underhuset, kunne NUPI-direktør Ulf Sverdrup opplyse om at EØS har satt Stortinget til siden og skiftet makt til regjeringen.
– EØS har noen svakheter
– EØS har selvsagt noen svakheter. En av de største svakhetene er liten innflytelse for Stortinget, sa Sverdrup i den halvannen time lange høringen hos brexit-komiteen i det britiske Underhuset. Han kunne gjerne ha føyd til at Acer og RME-konstruksjonen vil bety at EU overkjører både storting og regjering.
Island og Storbritannia
Island har nå den mest EU-kritiske regjeringa på mange år. Erna Bjarnadottir fra Nei-organisasjonen Heimsyn fortalte at det til nå har vært lite EØS-motstand på Island, men at det er i ferd med å bli en debatt, nå når EU-debatten har stilnet helt.
Er EØS-avtalens dager talte? Det er på tide med en vurdering av nasjonaløkonomiens årlige omkostninger av Islands medlemskap i EØS, skriver islendingen Bjarni Jonsson. Hvis Alltinget vedtar integrasjon av Den tredje EU energimarkedspakken i EØS-avtalen, havner de i den samme fella som Norge.
Liten og stor innflytelse
EU foreslår at unionen skal kunne straffe Storbritannia dersom landet bryter EU-reglene i den 21 måneder lange overgangen etter brexit. I forslaget fra EU heter det at dersom Storbritannia i overgangsperioden bryter EU-reglene, kan landet bli utestengt fra EUs indre marked. De vil også kunne bli framstilt for EU-domstolen i Luxembourg.
I Storbritannia som i Norge er det sterke krefter som – sjøl etter #metoo – ikke vil forstå at «nei» betyr nei. Mangemilliardæren og «filantropen» George Soros skal ha gitt rundt 4 milliarder kroner til 'remoanerne' som vil annullere vedtaket om britisk utmelding av EU. I 1992 ble Soros styrtrik da han spekulerte i en devaluering av britiske pund, og kan knapt kalles britenes beste venn.
Ledig stilling som generalsekretær
Vi søker erstatter for verdens beste generalsekretær, Hilde Loftesnes Nylén. Da vi erkjenner at det er store sko å fylle, kan også verdens nest beste komme i betraktning.
Søknadsfrist er 1. mars.
