Transformatorstasjon i Oslo. Foto: Nei til EU | JRS

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

«Hensynet til et lands energisikkerhet er ansett som et legitimt formål i EØS-retten. Hensynet til å beskytte egne borgere mot høye priser er derimot ikke ansett som et legitimt formål», skriver RME.

Bakgrunnen er at energiminister Terje Aasland ba RME om å hasteutrede muligheten for å begrense norsk krafteksport i dagens ekstremsituasjon. Illustrerende nok ga ikke Aasland oppdraget til sitt eget departement eller til Lovavdelingen, men til Reguleringsmyndigheten. RME er en helt uavhengig instans som verken regjeringen eller Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan instruere. Oppgaven til RME er å sørge for at omsetning og distribusjon av kraft foregår helt og holdent i samsvar med direktiver og forordninger i EUs tredje energimarkedspakke og pålegg fra energibyrået ACER.

«Hensynet til å beskytte egne borgere mot høye priser er ikke ansett som et legitimt formål»

De store mediehusene og de fleste politikere ser ikke ut til å ha fått med seg dette, og snakker konsekvent om den norske forvaltningsmyndigheten NVE når RME er den egentlige adressaten.

Eksportrestriksjoner er forbudt

Eksportrestriksjoner er i utgangspunktet forbudt etter EØS-retten. RME viser i sitt notat også spesifikt til grensehandelsforordningen, som er tatt inn i norsk rett som del av EUs tredje energimarkedspakke.

Forordningen slår fast at maksimal handelskapasitet skal gjøres tilgjengelig på mellomlandsforbindelser, hensyntatt driftssikkerhet. Driftssikkerhet er noe annet enn forsyningssikkerhet. Prinsippet i forordningen er at kapasitet skal stilles til rådighet med mindre det oppstår tekniske problemer ved nettoverføringen. Reguleringsmyndigheten forklarer:

«I sektorlovgivningen er det altså åpnet for at handelskapasiteten på mellomlandsforbindelser kan reduseres, gitt at reduksjonen er begrunnet i driftsmessige forhold. RME ser ikke at det i dag finnes rettslig grunnlag i sektorlovgivningen til å pålegge Statnett å fastsette handelskapasitet på mellomlandsforbindelser etter andre kriterier enn dette.»

Reguleringsmyndigheten peker videre på vilkårene i den såkalte kapasitetsforordningen (CACM), som Stortinget godkjente tatt inn i EØS-avtalen og norsk rett i fjor sommer. Her gjelder at «… metoden for kapasitetsfastsettelse skal inneholde regler som sikrer at det ikke blir unødig diskriminering mellom intern utveksling og utveksling mellom budområder. Dette for å sikre at kapasitetsfastsettelsen er i tråd med krav i grensehandelsforordningen». Dette innebærer at det er ulovlig å «diskriminere» mellom interne forbindelser og forbindelser mellom budområder.

På godt norsk betyr dette at det også er forbudt å skjerme for eksempel Østlandet (NO1) eller Sørvestlandet (NO2) spesielt for å unngå at krafta forsvinner til utlandet eller til andre norske budområder.

Svenska kraftnät, Fingrid og Energinet er systemoperatørene (TSO-er) i våre nordiske naboland. De har gått ut med et brev hvor de advarer norske myndigheter mot å begrense eksporten. «Dersom eksportrestriksjoner skulle tillates i henhold til gjeldende europeisk elektrisitetsregelverk, frykter vi at et slikt skritt kan inspirere andre land til å vurdere lignende restriksjoner og dermed gi en mye større negativ effekt på både det nordiske og det europeiske elektrisitetsmarkedet», skriver de tre TSO-ene.

Brevet kan tolkes som et forvarsel om at Statnett kan bli overkjørt av de andre TSO-ene dersom den norske systemoperatøren blir pålagt å innføre eksportbegrensninger. Det har de nemlig anledning til etter CACM-forordningen som Stortingsflertallet fant det lurt å innlemme i EØS-avtalen, såfremt disse landene oppnår kvalifisert flertall. ACER kan involveres hvis systemoperatørene ikke løser uenighet seg imellom.

Snevre unntaksmuligheter

Reguleringsmyndigheten RME omtaler muligheten for å benytte unntaksklausuler i EØS-avtalen (artiklene 25 og 112) og i elmarkedsdirektivet (art. 42). RME minner om at disse bestemmelsene er snevre unntaksbestemmelser, og «det er en høy terskel for at disse kommer til anvendelse».

Så bruker Reguleringsmyndigheten plass på å argumentere for at eventuell begrensning av krafteksporten ikke vil hjelpe på forsyningssikkerheten, men sette den i fare!

RME understreker «viktigheten av at en eventuell eksportrestriksjon utformes i tråd med EØS-regelverkets bestemmelser, og er godt forankret hos våre omkringliggende land. Dersom en eventuell norsk eksportrestriksjon fører til mottiltak fra andre land, kan virkningen av tiltaket være at forsyningssikkerheten vår svekkes, snarere enn styrkes.» Dette siste er i stor grad en politisk spekulasjon.

Krav om økt magasinfylling ved å legge restriksjoner på kraftprodusentene kan være en mulighet, medgir RME, men advarer samtidig om at dette vil føre til høyere priser.

Også en ordning med byttbare eller omsettbare kvoter mellom et utvalg store kraftmagasiner kunne vurderes, mener regulatoren, uten å problematisere at dette kan være diskriminerende etter EØS-rettslige regler. Muligheten for at Norge kunne tilby gjensidige utvekslingskvoter til våre naboland som løpende avregnes mot hverandre, er imidlertid overhodet ikke nevnt eller vurdert.

En tredje mulighet som skisseres er en form for produksjonsavgift når magasinene synker under et visst nivå. Her tar RME også store forbehold og mer enn antyder at også dette vil kunne fungere mot sin hensikt.

Den fjerde og siste muligheten RME berører er å sikre energireserver gjennom anskaffelser, dvs. at staten kjøper et antall gigawatt- eller terrawattimer som holdes av for vintersesongen. Vannverdien på bestillingstidspunktet motregnes vannets markedsverdi når restriksjonen oppheves. Sveits har lagt seg på en slik modell, som trolig kan friste til markedsspekulasjon. RME mener det er uvisst hvordan markedsoperatørene som ikke er pålagt restriksjoner vil opptre, og minner om at vannkraft har et betydelig mindre omfang i Sveits enn i Norge.

Innspillene fra RME er formet som «råd» og ikke endelige vurderinger.

Tapt nasjonal styring må vinnes tilbake

Summa sumarum oppsummerer RME slik Nei til EU har påpekt i våre analyser gjennom en årrekke:

EUs tredje energimarkedspakke og de fire forordningene Stortinget vedtok i fjor, i kombinasjon med eksisterende kraftavtaler, hindrer nasjonal styring med krafteksporten med mindre norske myndigheter tar mot til seg og gjør nytte av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen og elmarkedsdirektivet. Hvis EØS-komiteen, ESA og ACER nekter å akseptere den norske begrunnelsen, får man våge å ta kampen som da kommer.

Regulering av vannmagasinene kan være mulig, men også her risikerer forsyningssikkerheten å drukne i EUs markedsdiktat så lenge strømmen fortsetter å flyte fritt i utvekslingslinjene. Det eneste som er sikkert, er at de sørnorske prisene vil bli enda høyere i en periode.

Utredningen fra RME framstår som en advarsel mot å gjøre noe som helst på kort sikt.

Utredningen fra RME framstår som en advarsel mot å gjøre noe som helst på kort sikt, begrunnet med at eventuelle «mottiltak» vil gi dårligere forsyningssikkerhet.

Det blir mer og mer åpenbart at Norge, for å gjenvinne kontroll over strømmarkedet og strømprisen, er nødt til å påberope seg alle relevante midlertidige unntaksbestemmelser. Mens unntakene er i kraft må norske myndigheter som et minimum suspendere grensehandelsforordningen med tillegg og kreve at den forhandles ut av EØS-avtalen. Slike forhandlinger i EØS-komiteen gir avtalen rom for. Men det skjer naturligvis ingenting så lenge man tvinner tommeltotter i regjeringskontorene.

Jan R. Steinholt er rådgiver i Nei til EU.

Mer bakgrunn:

Hvem er RME?

RME sin beskriver sin uavhengige rolle slik:

«Inntil tredje energimarkedspakke ble gjennomført i norsk rett har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vært en avdeling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), administrativt underlagt Olje- og energidepartementet (OED). 1. november 2019 ble RME utpekt av OED som reguleringsmyndighet i medhold av energiloven § 2-3 og naturgassloven § 4 for å utføre oppgavene som uavhengig reguleringsmyndighet.»

«Reguleringsmyndigheten kan ikke instrueres om utøvelsen av tillagt myndighet og disponeringen av tildelte budsjettmidler. Enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten kan påklages til Energiklagenemnda. Energiklagenemnda er utnevnt av OED, men er uavhengig og kan ikke instrueres.»

Direktør for RME er Tore Langset.

Stort bilde i toppen: Transformatorstasjon i Oslo. Foto: Nei til EU | JRS (Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.

Seminar og fanemarkering i regi av Industriaksjonen

01. april 2025

Oslo 26. mars 2025. Kort oppsummering av Toril Mongstad, fylkesleiar Hordaland Nei til EU.  

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Politisk kontroll over krafta

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi krever at politikerne tar tilbake kontroll over vår egen kraft ved å ta strømmen av markedet og sørge for at strømmen selges til selvkost.

Fornybardirektivet: Mer marked og mindre demokrati

14. mars 2025

​​​​​​​Fornybardirektivet finnes i flere versjoner. Felles for dem er mer markedsordninger og hastebehandling av kraftutbygging. Vi har gjennomgått noen sentrale deler av fornybardirektivene fra 2018 og 2023, og sett på likhetene og forskjellene.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

27. feb. 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.