Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

«Hensynet til et lands energisikkerhet er ansett som et legitimt formål i EØS-retten. Hensynet til å beskytte egne borgere mot høye priser er derimot ikke ansett som et legitimt formål», skriver RME.

Bakgrunnen er at energiminister Terje Aasland ba RME om å hasteutrede muligheten for å begrense norsk krafteksport i dagens ekstremsituasjon. Illustrerende nok ga ikke Aasland oppdraget til sitt eget departement eller til Lovavdelingen, men til Reguleringsmyndigheten. RME er en helt uavhengig instans som verken regjeringen eller Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan instruere. Oppgaven til RME er å sørge for at omsetning og distribusjon av kraft foregår helt og holdent i samsvar med direktiver og forordninger i EUs tredje energimarkedspakke og pålegg fra energibyrået ACER.

«Hensynet til å beskytte egne borgere mot høye priser er ikke ansett som et legitimt formål»

De store mediehusene og de fleste politikere ser ikke ut til å ha fått med seg dette, og snakker konsekvent om den norske forvaltningsmyndigheten NVE når RME er den egentlige adressaten.

Eksportrestriksjoner er forbudt

Eksportrestriksjoner er i utgangspunktet forbudt etter EØS-retten. RME viser i sitt notat også spesifikt til grensehandelsforordningen, som er tatt inn i norsk rett som del av EUs tredje energimarkedspakke.

Forordningen slår fast at maksimal handelskapasitet skal gjøres tilgjengelig på mellomlandsforbindelser, hensyntatt driftssikkerhet. Driftssikkerhet er noe annet enn forsyningssikkerhet. Prinsippet i forordningen er at kapasitet skal stilles til rådighet med mindre det oppstår tekniske problemer ved nettoverføringen. Reguleringsmyndigheten forklarer:

«I sektorlovgivningen er det altså åpnet for at handelskapasiteten på mellomlandsforbindelser kan reduseres, gitt at reduksjonen er begrunnet i driftsmessige forhold. RME ser ikke at det i dag finnes rettslig grunnlag i sektorlovgivningen til å pålegge Statnett å fastsette handelskapasitet på mellomlandsforbindelser etter andre kriterier enn dette.»

Reguleringsmyndigheten peker videre på vilkårene i den såkalte kapasitetsforordningen (CACM), som Stortinget godkjente tatt inn i EØS-avtalen og norsk rett i fjor sommer. Her gjelder at «… metoden for kapasitetsfastsettelse skal inneholde regler som sikrer at det ikke blir unødig diskriminering mellom intern utveksling og utveksling mellom budområder. Dette for å sikre at kapasitetsfastsettelsen er i tråd med krav i grensehandelsforordningen». Dette innebærer at det er ulovlig å «diskriminere» mellom interne forbindelser og forbindelser mellom budområder.

På godt norsk betyr dette at det også er forbudt å skjerme for eksempel Østlandet (NO1) eller Sørvestlandet (NO2) spesielt for å unngå at krafta forsvinner til utlandet eller til andre norske budområder.

Svenska kraftnät, Fingrid og Energinet er systemoperatørene (TSO-er) i våre nordiske naboland. De har gått ut med et brev hvor de advarer norske myndigheter mot å begrense eksporten. «Dersom eksportrestriksjoner skulle tillates i henhold til gjeldende europeisk elektrisitetsregelverk, frykter vi at et slikt skritt kan inspirere andre land til å vurdere lignende restriksjoner og dermed gi en mye større negativ effekt på både det nordiske og det europeiske elektrisitetsmarkedet», skriver de tre TSO-ene.

Brevet kan tolkes som et forvarsel om at Statnett kan bli overkjørt av de andre TSO-ene dersom den norske systemoperatøren blir pålagt å innføre eksportbegrensninger. Det har de nemlig anledning til etter CACM-forordningen som Stortingsflertallet fant det lurt å innlemme i EØS-avtalen, såfremt disse landene oppnår kvalifisert flertall. ACER kan involveres hvis systemoperatørene ikke løser uenighet seg imellom.

Snevre unntaksmuligheter

Reguleringsmyndigheten RME omtaler muligheten for å benytte unntaksklausuler i EØS-avtalen (artiklene 25 og 112) og i elmarkedsdirektivet (art. 42). RME minner om at disse bestemmelsene er snevre unntaksbestemmelser, og «det er en høy terskel for at disse kommer til anvendelse».

Så bruker Reguleringsmyndigheten plass på å argumentere for at eventuell begrensning av krafteksporten ikke vil hjelpe på forsyningssikkerheten, men sette den i fare!

RME understreker «viktigheten av at en eventuell eksportrestriksjon utformes i tråd med EØS-regelverkets bestemmelser, og er godt forankret hos våre omkringliggende land. Dersom en eventuell norsk eksportrestriksjon fører til mottiltak fra andre land, kan virkningen av tiltaket være at forsyningssikkerheten vår svekkes, snarere enn styrkes.» Dette siste er i stor grad en politisk spekulasjon.

Krav om økt magasinfylling ved å legge restriksjoner på kraftprodusentene kan være en mulighet, medgir RME, men advarer samtidig om at dette vil føre til høyere priser.

Også en ordning med byttbare eller omsettbare kvoter mellom et utvalg store kraftmagasiner kunne vurderes, mener regulatoren, uten å problematisere at dette kan være diskriminerende etter EØS-rettslige regler. Muligheten for at Norge kunne tilby gjensidige utvekslingskvoter til våre naboland som løpende avregnes mot hverandre, er imidlertid overhodet ikke nevnt eller vurdert.

En tredje mulighet som skisseres er en form for produksjonsavgift når magasinene synker under et visst nivå. Her tar RME også store forbehold og mer enn antyder at også dette vil kunne fungere mot sin hensikt.

Den fjerde og siste muligheten RME berører er å sikre energireserver gjennom anskaffelser, dvs. at staten kjøper et antall gigawatt- eller terrawattimer som holdes av for vintersesongen. Vannverdien på bestillingstidspunktet motregnes vannets markedsverdi når restriksjonen oppheves. Sveits har lagt seg på en slik modell, som trolig kan friste til markedsspekulasjon. RME mener det er uvisst hvordan markedsoperatørene som ikke er pålagt restriksjoner vil opptre, og minner om at vannkraft har et betydelig mindre omfang i Sveits enn i Norge.

Innspillene fra RME er formet som «råd» og ikke endelige vurderinger.

Tapt nasjonal styring må vinnes tilbake

Summa sumarum oppsummerer RME slik Nei til EU har påpekt i våre analyser gjennom en årrekke:

EUs tredje energimarkedspakke og de fire forordningene Stortinget vedtok i fjor, i kombinasjon med eksisterende kraftavtaler, hindrer nasjonal styring med krafteksporten med mindre norske myndigheter tar mot til seg og gjør nytte av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen og elmarkedsdirektivet. Hvis EØS-komiteen, ESA og ACER nekter å akseptere den norske begrunnelsen, får man våge å ta kampen som da kommer.

Regulering av vannmagasinene kan være mulig, men også her risikerer forsyningssikkerheten å drukne i EUs markedsdiktat så lenge strømmen fortsetter å flyte fritt i utvekslingslinjene. Det eneste som er sikkert, er at de sørnorske prisene vil bli enda høyere i en periode.

Utredningen fra RME framstår som en advarsel mot å gjøre noe som helst på kort sikt.

Utredningen fra RME framstår som en advarsel mot å gjøre noe som helst på kort sikt, begrunnet med at eventuelle «mottiltak» vil gi dårligere forsyningssikkerhet.

Det blir mer og mer åpenbart at Norge, for å gjenvinne kontroll over strømmarkedet og strømprisen, er nødt til å påberope seg alle relevante midlertidige unntaksbestemmelser. Mens unntakene er i kraft må norske myndigheter som et minimum suspendere grensehandelsforordningen med tillegg og kreve at den forhandles ut av EØS-avtalen. Slike forhandlinger i EØS-komiteen gir avtalen rom for. Men det skjer naturligvis ingenting så lenge man tvinner tommeltotter i regjeringskontorene.

Jan R. Steinholt er rådgiver i Nei til EU.

Mer bakgrunn:

• Vett nr. 2/2017 Kampen om kraften
• Vett nr. 3/2020 Skal EU styre strømmen?
• De Facto rapport om strømpriskria (mai 2022)
• Bakgrunnsnotat om grensekryssende krafthandel (feb 2022)

Stort bilde i toppen: Transformatorstasjon i Oslo. Foto: Nei til EU | JRS (Nei til EU)