Forslaget om et nytt meldepliktsdirektiv møtte så stor motstand rundt omkring i Europa at det ble lagt på hylla i fjor. Nei til EU advarte om at direktivforslaget ville bli hentet fram igjen. Nå har det skjedd. 
 
I forbindelse med en ny handlingsplan som skal sikre effektiv gjennomføring av reglene for Det indre markedet, ber Kommisjonen EU-parlamentet og Rådet om å forte seg med å vedta direktivforslaget om meldeplikt, også kalt varslingsprosedyre.
 
I mellomtida bebuder EU-kommisjonen at den vil ta grep som sørger for at medlemsstatene etterlever den eksisterende meldeplikten. Instruksjonsboka for hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves er fra 2008, og skal oppdateres.

Overformynderi

Kommisjonen er misfornøyd med at medlemsstater «innfører eller tolererer» nasjonale lovskranker som omgår Tjenestedirektivet og EUs regler for offentlige anskaffelser i den hensikt å beskytte hjemmemarkedet og favorisere egne bedrifter. Slike omgåelser vil unionen slå hardt ned på med sanksjoner. EU vil også innskjerpe reglene for offentlige anbud og anskaffelser. 
 
Tjenestedirektivet er innlemmet i norsk lov gjennom Lov om tjenestevirksomhet. Etter direktivets artikkel 15.7 er det krav om at eventuelle nye lover og forskrifter som kan være i strid med tjeneste- og etableringsfriheten, skal meldes til EU-kommisjonen. Men, heter det videre: «Meldingen skal ikke være til hinder for at medlemsstatene kan vedta de aktuelle bestemmelsene.» 
 

Det er dette som er stridens kjerne. I dag kan EU-kommisjonen eller overvåkingsorganet ESA komme i ettertid og kreve nye reguleringer opphevet, men de har ikke myndighet til å hindre at parlamentariske organer som fylkesting, byråd eller kommunestyrer fatter vedtak. Med krav om forhåndssjekk av nye lov- og reguleringsvedtak opp mot Tjenestedirektivet, blir nasjonale myndigheter pålagt forhåndssensur ved at «kompetente» (dvs. EU-godkjente) organer skal gjennomgå «tvilsomme» forslag før den demokratiske vedtaksprosessen begynner. 
 
At EU-kommisjonen ivrer for å begrense det nasjonale handlingsrommet og det lokale sjølstyret, overrasker ingen. Desto mer oppsiktsvekkende er det at Norge, i spissen for EFTA-statene i EØS, lenge har bedt Kommisjonen vedta regler som vil sørge for at det kommunale sjølstyret blir kraftig innsnevret.
 
Da er ikke EU vanskelig å be. Forslaget til meldepliktsdirektiv er hentet fram fra skuffen og skal sørge for at Tjenestedirektivet følges til punkt og prikke.

Kommuner protesterer

Tradisjonelt har regjeringspartiene Venstre og KrF vært opptatt av lokaldemokratiet, i likhet med de fleste av opposisjonspartiene. Et norsk veto mot meldepliktsdirektivet er det eneste logiske. Likevel gjør norske myndigheter alt de kan for at EU knebler EØS-demokratiet. 
 
I Kommunenes Sentralforbund (KS) er derimot bekymringen stor. KS har som medlem av den europeiske samarbeidsorganisasjonen for kommuner og regioner (CEMR – Council of European Municipalities and Regions), protestert mot direktivforslaget og varslingsprosedyren. Også EØS EFTA-forumet har kommet med en sterkt kritisk uttalelse. 

Tjenestedirektivet innebærer blant annet forbud mot såkalte kvantitative begrensninger. Det betyr at kommunestyret ikke får lov til å bestemme at det f.eks. bare skal være ett toetasjes kjøpesenter i en liten kommune, eller at det må være en viss geografisk avstand mellom bensinstasjoner.  
 
Unntakene som direktivet gir rom for, blir stadig færre. EU-domstolen slo i 2018 fast at også arealplaner er omfattet av direktivet.

Les mer om meldeplikten

• – Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse
• «Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi
• Meldeplikt snur demokratiet på hodet