Illustrasjonsfoto: Plankart fra Drammen kommune. EU-domstolen har slått fast at arealplaner ikke må inneholde begrensninger som kan være i strid med Tjenestedirektivet.

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

Forslaget om et nytt meldepliktsdirektiv møtte så stor motstand rundt omkring i Europa at det ble lagt på hylla i fjor. Nei til EU advarte om at direktivforslaget ville bli hentet fram igjen. Nå har det skjedd. 
 
I forbindelse med en ny handlingsplan som skal sikre effektiv gjennomføring av reglene for Det indre markedet, ber Kommisjonen EU-parlamentet og Rådet om å forte seg med å vedta direktivforslaget om meldeplikt, også kalt varslingsprosedyre.
 
I mellomtida bebuder EU-kommisjonen at den vil ta grep som sørger for at medlemsstatene etterlever den eksisterende meldeplikten. Instruksjonsboka for hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves er fra 2008, og skal oppdateres.

Overformynderi

Kommisjonen er misfornøyd med at medlemsstater «innfører eller tolererer» nasjonale lovskranker som omgår Tjenestedirektivet og EUs regler for offentlige anskaffelser i den hensikt å beskytte hjemmemarkedet og favorisere egne bedrifter. Slike omgåelser vil unionen slå hardt ned på med sanksjoner. EU vil også innskjerpe reglene for offentlige anbud og anskaffelser. 
 
Tjenestedirektivet er innlemmet i norsk lov gjennom Lov om tjenestevirksomhet. Etter direktivets artikkel 15.7 er det krav om at eventuelle nye lover og forskrifter som kan være i strid med tjeneste- og etableringsfriheten, skal meldes til EU-kommisjonen. Men, heter det videre: «Meldingen skal ikke være til hinder for at medlemsstatene kan vedta de aktuelle bestemmelsene.» 
 

meldeplikt3
EU og EØS vil ha forhåndskontroll før lover og reguleringer kan vedtas.

Det er dette som er stridens kjerne. I dag kan EU-kommisjonen eller overvåkingsorganet ESA komme i ettertid og kreve nye reguleringer opphevet, men de har ikke myndighet til å hindre at parlamentariske organer som fylkesting, byråd eller kommunestyrer fatter vedtak. Med krav om forhåndssjekk av nye lov- og reguleringsvedtak opp mot Tjenestedirektivet, blir nasjonale myndigheter pålagt forhåndssensur ved at «kompetente» (dvs. EU-godkjente) organer skal gjennomgå «tvilsomme» forslag før den demokratiske vedtaksprosessen begynner. 
 
At EU-kommisjonen ivrer for å begrense det nasjonale handlingsrommet og det lokale sjølstyret, overrasker ingen. Desto mer oppsiktsvekkende er det at Norge, i spissen for EFTA-statene i EØS, lenge har bedt Kommisjonen vedta regler som vil sørge for at det kommunale sjølstyret blir kraftig innsnevret.
 
Da er ikke EU vanskelig å be. Forslaget til meldepliktsdirektiv er hentet fram fra skuffen og skal sørge for at Tjenestedirektivet følges til punkt og prikke.

Kommuner protesterer

Tradisjonelt har regjeringspartiene Venstre og KrF vært opptatt av lokaldemokratiet, i likhet med de fleste av opposisjonspartiene. Et norsk veto mot meldepliktsdirektivet er det eneste logiske. Likevel gjør norske myndigheter alt de kan for at EU knebler EØS-demokratiet. 
 
I Kommunenes Sentralforbund (KS) er derimot bekymringen stor. KS har som medlem av den europeiske samarbeidsorganisasjonen for kommuner og regioner (CEMR – Council of European Municipalities and Regions), protestert mot direktivforslaget og varslingsprosedyren. Også EØS EFTA-forumet har kommet med en sterkt kritisk uttalelse

Tjenestedirektivet innebærer blant annet forbud mot såkalte kvantitative begrensninger. Det betyr at kommunestyret ikke får lov til å bestemme at det f.eks. bare skal være ett toetasjes kjøpesenter i en liten kommune, eller at det må være en viss geografisk avstand mellom bensinstasjoner.  
 
Unntakene som direktivet gir rom for, blir stadig færre. EU-domstolen slo i 2018 fast at også arealplaner er omfattet av direktivet.

Fakta om direktivforslaget om meldeplikt

  • Direktivforslaget fra 2016 [COM(2016) 821)] strammer inn hvordan Tjenestedirektivet skal forstås og håndheves i de enkelte medlemslanda, også på lokalt nivå. «Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen», kommenterte Nei til EU i februar 2019.
  • I en såkalt EØS EFTA-kommentar 15. februar 2019 ber EFTAs faste komité EU om å stramme inn varslingsprosedyren og håndhevingsreglene innenfor Tjenestedirektivets virkeområde.
  • LO understreket i sin høringsuttalelse i april 2017 at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».
  • I 2009 ble de daværende Stoltenberg-regjeringen presset til å ta inn en protokolltilførsel da Tjenestedirektivet skulle vedtas som norsk lov: «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.»
  • Kommuneloven slår fast at «Hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar».

Les mer om meldeplikten

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto: Plankart fra Drammen kommune. EU-domstolen har slått fast at arealplaner ikke må inneholde begrensninger som kan være i strid med Tjenestedirektivet. (© Drammen kommune)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Norge står trygt utenfor EU

28. april 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Uten innsyn

28. april 2025

Kan domstolene berge europeisk offentlighet fra EU-kommisjonens stadig strengere hemmelighold?

Ja til folkestyre og internasjonal solidaritet   

27. april 2025

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Rådsmøtet feiret 20 år med nei-flertall

26. april 2025

Nei til EUs råd feiret at det i april 2025 har vært 20 sammenhengende år med nei-flertall på meningsmålingene om EU-medlemskap.