
På begge sider av bordet
Digital suverenitet blir en tom frase når tekselskapene inntar toppen av lobbyligaen.

Forslaget om et nytt meldepliktsdirektiv møtte så stor motstand rundt omkring i Europa at det ble lagt på hylla i fjor. Nei til EU advarte om at direktivforslaget ville bli hentet fram igjen. Nå har det skjedd.
I forbindelse med en ny handlingsplan som skal sikre effektiv gjennomføring av reglene for Det indre markedet, ber Kommisjonen EU-parlamentet og Rådet om å forte seg med å vedta direktivforslaget om meldeplikt, også kalt varslingsprosedyre.
I mellomtida bebuder EU-kommisjonen at den vil ta grep som sørger for at medlemsstatene etterlever den eksisterende meldeplikten. Instruksjonsboka for hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves er fra 2008, og skal oppdateres.
Kommisjonen er misfornøyd med at medlemsstater «innfører eller tolererer» nasjonale lovskranker som omgår Tjenestedirektivet og EUs regler for offentlige anskaffelser i den hensikt å beskytte hjemmemarkedet og favorisere egne bedrifter. Slike omgåelser vil unionen slå hardt ned på med sanksjoner. EU vil også innskjerpe reglene for offentlige anbud og anskaffelser.
Tjenestedirektivet er innlemmet i norsk lov gjennom Lov om tjenestevirksomhet. Etter direktivets artikkel 15.7 er det krav om at eventuelle nye lover og forskrifter som kan være i strid med tjeneste- og etableringsfriheten, skal meldes til EU-kommisjonen. Men, heter det videre: «Meldingen skal ikke være til hinder for at medlemsstatene kan vedta de aktuelle bestemmelsene.»
Det er dette som er stridens kjerne. I dag kan EU-kommisjonen eller overvåkingsorganet ESA komme i ettertid og kreve nye reguleringer opphevet, men de har ikke myndighet til å hindre at parlamentariske organer som fylkesting, byråd eller kommunestyrer fatter vedtak. Med krav om forhåndssjekk av nye lov- og reguleringsvedtak opp mot Tjenestedirektivet, blir nasjonale myndigheter pålagt forhåndssensur ved at «kompetente» (dvs. EU-godkjente) organer skal gjennomgå «tvilsomme» forslag før den demokratiske vedtaksprosessen begynner.
At EU-kommisjonen ivrer for å begrense det nasjonale handlingsrommet og det lokale sjølstyret, overrasker ingen. Desto mer oppsiktsvekkende er det at Norge, i spissen for EFTA-statene i EØS, lenge har bedt Kommisjonen vedta regler som vil sørge for at det kommunale sjølstyret blir kraftig innsnevret.
Da er ikke EU vanskelig å be. Forslaget til meldepliktsdirektiv er hentet fram fra skuffen og skal sørge for at Tjenestedirektivet følges til punkt og prikke.
Tradisjonelt har regjeringspartiene Venstre og KrF vært opptatt av lokaldemokratiet, i likhet med de fleste av opposisjonspartiene. Et norsk veto mot meldepliktsdirektivet er det eneste logiske. Likevel gjør norske myndigheter alt de kan for at EU knebler EØS-demokratiet.
I Kommunenes Sentralforbund (KS) er derimot bekymringen stor. KS har som medlem av den europeiske samarbeidsorganisasjonen for kommuner og regioner (CEMR – Council of European Municipalities and Regions), protestert mot direktivforslaget og varslingsprosedyren. Også EØS EFTA-forumet har kommet med en sterkt kritisk uttalelse.
Tjenestedirektivet innebærer blant annet forbud mot såkalte kvantitative begrensninger. Det betyr at kommunestyret ikke får lov til å bestemme at det f.eks. bare skal være ett toetasjes kjøpesenter i en liten kommune, eller at det må være en viss geografisk avstand mellom bensinstasjoner.
Unntakene som direktivet gir rom for, blir stadig færre. EU-domstolen slo i 2018 fast at også arealplaner er omfattet av direktivet.
Les mer om meldeplikten
Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto: Plankart fra Drammen kommune. EU-domstolen har slått fast at arealplaner ikke må inneholde begrensninger som kan være i strid med Tjenestedirektivet.
© © Drammen kommune

Digital suverenitet blir en tom frase når tekselskapene inntar toppen av lobbyligaen.

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.

Vestfold Nei til EU ønsker alle medlemmer en god sommer. Samle krefter - det blir nok av EU/EØS-utfordringer framover.