Stortinget skal snart behandle tilslutning til EUs arbeidsmyndighet ELA og Opplysningsdirektivet – EUs direktiv om tydelige og forutsigbare arbeidsforhold.
EUs sosiale union er på vei. Det varsles en rekke nye direktiv og revidering av eksisterende. De første som kommer, er opplysningsdirektivet og ELA. Deretter kommer europeisk minstelønn.
I Norge har vi krav om at alle ansatte skal ha en arbeidskontrakt og Arbeidsmiljøloven regulerer dette. Det nye i dette direktivet er at tilkallingshjelper skal vite hvilke dager de kan bli tilkalt og at tilkalling skal skje med en viss frist. Blir tilkallingshjelp bedt om å arbeide uten at disse krav er oppfylt, kan de si nei. I tillegg kan ikke en arbeidsgiver hindre deg å ha en bijobb.
LO i Norge priser dette som et framskritt. Svensk og dansk fagbevegelse er derimot redd for at vi skal få EU-definisjoner på sentrale begrep som arbeidstaker, arbeidsgiver, arbeidsplaner, prøvetid og bijobber.
Hva hjelper det en tilkallingshjelp å ha jusen på sin side? Det holder ikke å ha rett om du ikke får flere jobber. Felles for EU-retten på arbeidslivets område er at det gir individuelle rettigheter. Samtidig lages ansettelsesforhold der vi fratas den kollektive makta som trengs for at du faktisk får rett til det du formelt har rett til.
I det opprinnelige forslaget til direktiv lå det inne en definisjon av hva en arbeidstaker og hva en arbeidsgiver er. Det er fjernet nå, men kan fort komme tilbake ved neste revisjon.
Gjennom ELA går EU inn på et område der de tidligere ikke har hatt myndighet: På arbeidsliv og trygd. De kan ta initiativ til og delta i inspeksjoner i Norge. Riktignok kan Norge si nei, men da må det begrunnes skriftlig så det sitter nok langt inne. Enda verre er det at de kan opprette avdelingskontor i Norge og kreve alle opplysninger fra norske myndigheter på alt som har med grensekryssende arbeid å gjøre. En rett som ingen norsk myndighet har under departementsnivå.
Arbeidsrettsjurist hos Svenskt Näringsliv (NHOs søsterorganisasjon), Niklas Beckman, skriver på organisasjonens nettside at forslaget viser at EU-kommisjonen strever etter en bredere maktbase og at de viser mindre og mindre respekt for de nasjonale arbeidsmarkedssystemene. Han mener forslaget er fremmet av de som ønsker å bli en føderasjon opp mot de som ønsker EU som et mellomstatlig samarbeid.
Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto. Arbeidskontor i Tyskland. (CC0)
