
EU-regelverk på sokkelen – kva skjer nå?
Over natta vart verkeområdet til EØS-avtala utvida med 2 millionar kvadratkilometer. Korleis enda me her, og kva kan konsekvensane av dette verta?

Denne artikkelen kommer fra Vett 1 2024 30 år med EØS
I februar 2024 utførte Sentio en meningsmåling på oppdrag fra Nei til EU, der spørsmålet som ble stilt var: «Er du for eller mot en handelsavtale med EU som erstatter EØS-avtalen?» Svarene fordelte seg slik:
Dette er en nasjonal representativ undersøkelse der 1000 personer er spurt i nettskjema (webomnibus) i perioden 8.–13. februar.
Det er tydelig at mange er usikre i denne saken. Vet ikke-gruppen er størst, og fire av ti spurte er altså usikker. Samtidig er oppslutningen om EØS-avtalen rekordsvak med bare 23 %.
De som er for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale har et markant overtak i målingen. Det er 12 prosentpoeng flere som er for en handelsavtale enn EØS.
Meningsmålingene som bare spør om ja eller nei til EØS-avtalen, har vist et ganske stort, men synkende flertall for EØS-avtalen. I Sentios måling for Klassekampen og Nationen i april 2024 svarte 49 % ja til EØS og 27 % nei (24 % vet ikke). Ja til EØS har her svekket seg kraftig den siste tiden (i mai 2022 svarte 65 % ja).[1]
Målinger der de spurte får valget mellom EØS og en handelsavtale som alternativ, viser enda lavere oppslutning om EØS-avtalen.
En måling i mai 2022 med det samme spørsmålet som nå i februar («Er du for eller mot en handelsavtale med EU som erstatter EØS-avtalen?») ga som svar 34 % for, 27 % mot og 39 % vet ikke. Siden mai 2022 har det altså vært en klar nedgang blant de som støtter EØS og en klar økning av antallet usikre. Det har også blitt noen flere som er for en handelsavtale.[2]
Tilbake i februar 2021 var det flere som støttet EØS-avtalen.[3] Spørsmålet var: «Støtter du en handelsavtale med EU i stedet for EØS-avtalen?». Da svarte 23 % ja, 38 % nei og 39 % vet ikke.
I meningsmålingen i februar 2024 stilte Sentio også spørsmålet: «Mener du at EU har for mye makt i Norge?» Svarene fordelte seg slik:
Langt over halvparten av de spurte mener altså at EU har for mye makt i Norge. Bare drøyt én av fire svarer nei på spørsmålet. Hvis vi holder vet ikke-gruppen (16 %) utenfor, blir fordelingen slik: 68 % mener EU har for mye makt, mens 32 % ikke mener dette.
Et flertall av både menn og kvinner mener at EU har for mye makt i Norge. Det samme gjør flertallet i alle aldersgrupper og i alle landsdeler.
Det er kun blant partiet MDGs velgere at flertallet ikke mener EU har for mye makt i Norge. I alle andre partier svarer flertallet av velgerne ja på spørsmålet. For regjeringspartiene fordeler svarene seg slik: 51 % av Arbeiderpartiets velgere svarer ja og 29 % nei (20 % vet ikke). 67 % av Senterpartiets velgere svarer ja og 25 % nei (8 % vet ikke).
I forrige tilsvarende meningsmåling i oktober 2022 svarte litt over halvparten av alle spurte ja på samme spørsmål.[4] Her svarte 50,5 % ja, 26,5 % nei og 23 % vet ikke. Siden den gang har andelen som mener EU har for mye makt i Norge økt signifikant til 57 %, samtidig som vet ikke-gruppen har blitt mindre.
I en tidligere meningsmåling om samme spørsmål fra månedsskiftet mai–juni 2019 svarte 52 % ja, 36 % nei og 12 % vet ikke.[5]

Over natta vart verkeområdet til EØS-avtala utvida med 2 millionar kvadratkilometer. Korleis enda me her, og kva kan konsekvensane av dette verta?

Vestfold Nei til EU mener all folkeopplysning om EU og Norge er bra. Vi trenger saklig informasjon og kunnskap om vår handels- og samarbeidspartner, slik at vi kan føre en opplyst debatt om Norges forhold til Europaunionen.

Nord-Trøndelag Nei til EU arrangerer åpent møte med tidligere stortingsrepresentant for senterpartiet Per Olaf Lundteigen, torsdag 12. mars kl 1830.