Framsidebilde Vett 1-2024

Vett 1 2024 30 år med EØS

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Folkestyre eller markedsmakt

EØS-avtalen runder 30 år i 2024, og det er 20 år siden EUs østutvidelse som også utvidet den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i EØS. Etter at Storbritannia forlot EU, omfatter EØS-avtalen 27 EU-land og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge.

Det norske demokratiet og folkestyret er sterkt utfordret. Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. Norge har blitt bundet til EUs regelverk og praksis gjennom unionens kommisjon, domstol og byråer, selv om Norge ikke er medlem i EU.

Denne utgaven av Vett baserer seg på Folkestyreutvalgets rapport «30 år med EØS-avtalen» (mars 2024), og gjennomgår erfaringer med EØS-avtalen på viktige samfunnsområder som arbeidsliv, klima, næringsliv og handel. Den regjeringsoppnevnte EØS-utredningen «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» (NOU 2024:7) blir også analysert i et eget kapittel. Heftet undersøker dessuten alternativer til EØS-avtalen som tar demokrati og folkestyre på alvor.

Forord

EØS-avtalen fylte på nyåret 30 år. På mange måter var den et nasjonalt kompromiss i tiden forut for folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994. Ja-siden så på den som et halmstrå hvis de skulle tape kampen om medlemskap, og da på sikt en mulighet for et sklibrett til en ny EU-søknad. Samtidig så nei-siden den som et bolverk mot et EU-medlemskap. Begge sider så altså på EØS som en løsning som egentlig ikke var ønskelig, men samtidig som bedre enn et fullstendig nederlag.

Da EØS-avtalen ble vedtatt i Stortinget i oktober 1992, var det en sentral forutsetning at avtalen skal være folkerettslig og mellomstatlig, og ikke overnasjonal som et EU-medlemskap. Avtalen skulle heller ikke fordre endringer i nasjonale beslutningsprosesser. Flere politiske saker de siste 30 årene viser at det norske demokratiet og folkestyret er blitt sterkt utfordret. Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner. EØS-avtalen, og tolkninger og anvendelsen av den, er hovedårsaken til dette.

Dette Vett-heftet viser erfaringer og konsekvenser av EØS-avtalen på viktige samfunnsområder, basert på rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Folkestyreutvalget. Arbeidsliv, energi, miljø og klima, næringsliv og økonomi er alle områder som er sterkt påvirket. Samtidig er Norge i stor grad blitt bundet til EU sitt regelverk gjennom EØS, også på områder som i utgangspunktet ikke er omfattet av avtalen.

Vi ønsker også å vise at det finnes bedre alternativer som tar demokrati og folkestyre på alvor – og som i tillegg ivaretar nasjonale hensyn, internasjonal solidaritet og Norges plass i verdenssamfunnet. Debatten om EØS og alternativene er viktig og fortjener en plass i det offentlige ordskiftet. Dette Vett-heftet er ment som et bidrag til nettopp det.

Einar Frogner
Leder i Nei til EU

Studiespørsmål

Vett-heftet er et godt utgangspunkt for skolering og diskusjoner i lag og styrer. Nei til EU er medlem av Studieforbundet natur og miljø, som gir støtte til kursaktiviteter (naturogmiljo.no).

Her er noen problemstillinger for å diskutere flere av temaene i dette Vett-heftet om EØS-avtalen. Utfyllende informasjon i Folkestyreutvalgets rapport (finnes på neitileu.no).

Spørsmål til kapitlet om folkestyre og suverenitet

1) På hvilke måter setter EØS-avtalen det norske folkestyret under press?
2) Hvordan kan og bør handlingsrommet i EØS-avtalen brukes?

Kapitlet om arbeidsliv

3) Hvordan har EØS-avtalen endret norsk arbeidsliv?
4) Hvorfor reagerer EØS-tilsynet på de norske innleiereguleringene, og hva kan dette bety for EØS-debatten?

Kapitlet om klimapolitikk

5) Hva er fordeler og ulemper med EUs karbontoll (CBAM)?
6) Hva menes med at EØS har ført til en innlært selvsensur i norsk miljøpolitikk?

Kapitlet om økonomi og næringsliv

7) Hva kjennetegner utviklingen i handel mellom Norge og EU?
8) Hvordan kan EUs konkurranseregler gi dårligere vilkår for norsk næringsliv?

Kapitlet om handel og samarbeid med EU uten EØS

9) Hva bør være hovedstolpene for en ny handelsavtale med EU?

Kapitlet om Eldring-utvalgets rapport

10) NOU 2024:17 konkluderer med at EØS-avtalen har gitt en økonomisk gevinst. Hva tenker du om det?

Nei til EUs tillitsvalgtsider finner du mer informasjon og tips om skolering. 

Stort bilde i toppen: Framsidebilde Vett 1-2024 (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen.