Framsidebilde Vett 1-2024

Vett 1 2024 30 år med EØS

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Folkestyre eller markedsmakt

EØS-avtalen runder 30 år i 2024, og det er 20 år siden EUs østutvidelse som også utvidet den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i EØS. Etter at Storbritannia forlot EU, omfatter EØS-avtalen 27 EU-land og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge.

Det norske demokratiet og folkestyret er sterkt utfordret. Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. Norge har blitt bundet til EUs regelverk og praksis gjennom unionens kommisjon, domstol og byråer, selv om Norge ikke er medlem i EU.

Denne utgaven av Vett baserer seg på Folkestyreutvalgets rapport «30 år med EØS-avtalen» (mars 2024), og gjennomgår erfaringer med EØS-avtalen på viktige samfunnsområder som arbeidsliv, klima, næringsliv og handel. Den regjeringsoppnevnte EØS-utredningen «Norge og EØS: Utvikling og erfaringer» (NOU 2024:7) blir også analysert i et eget kapittel. Heftet undersøker dessuten alternativer til EØS-avtalen som tar demokrati og folkestyre på alvor.

Forord

EØS-avtalen fylte på nyåret 30 år. På mange måter var den et nasjonalt kompromiss i tiden forut for folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap i 1994. Ja-siden så på den som et halmstrå hvis de skulle tape kampen om medlemskap, og da på sikt en mulighet for et sklibrett til en ny EU-søknad. Samtidig så nei-siden den som et bolverk mot et EU-medlemskap. Begge sider så altså på EØS som en løsning som egentlig ikke var ønskelig, men samtidig som bedre enn et fullstendig nederlag.

Da EØS-avtalen ble vedtatt i Stortinget i oktober 1992, var det en sentral forutsetning at avtalen skal være folkerettslig og mellomstatlig, og ikke overnasjonal som et EU-medlemskap. Avtalen skulle heller ikke fordre endringer i nasjonale beslutningsprosesser. Flere politiske saker de siste 30 årene viser at det norske demokratiet og folkestyret er blitt sterkt utfordret. Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner. EØS-avtalen, og tolkninger og anvendelsen av den, er hovedårsaken til dette.

Dette Vett-heftet viser erfaringer og konsekvenser av EØS-avtalen på viktige samfunnsområder, basert på rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Folkestyreutvalget. Arbeidsliv, energi, miljø og klima, næringsliv og økonomi er alle områder som er sterkt påvirket. Samtidig er Norge i stor grad blitt bundet til EU sitt regelverk gjennom EØS, også på områder som i utgangspunktet ikke er omfattet av avtalen.

Vi ønsker også å vise at det finnes bedre alternativer som tar demokrati og folkestyre på alvor – og som i tillegg ivaretar nasjonale hensyn, internasjonal solidaritet og Norges plass i verdenssamfunnet. Debatten om EØS og alternativene er viktig og fortjener en plass i det offentlige ordskiftet. Dette Vett-heftet er ment som et bidrag til nettopp det.

Einar Frogner
Leder i Nei til EU

Studiespørsmål

Vett-heftet er et godt utgangspunkt for skolering og diskusjoner i lag og styrer. Nei til EU er medlem av Studieforbundet natur og miljø, som gir støtte til kursaktiviteter (naturogmiljo.no).

Her er noen problemstillinger for å diskutere flere av temaene i dette Vett-heftet om EØS-avtalen. Utfyllende informasjon i Folkestyreutvalgets rapport (finnes på neitileu.no).

Spørsmål til kapitlet om folkestyre og suverenitet

1) På hvilke måter setter EØS-avtalen det norske folkestyret under press?
2) Hvordan kan og bør handlingsrommet i EØS-avtalen brukes?

Kapitlet om arbeidsliv

3) Hvordan har EØS-avtalen endret norsk arbeidsliv?
4) Hvorfor reagerer EØS-tilsynet på de norske innleiereguleringene, og hva kan dette bety for EØS-debatten?

Kapitlet om klimapolitikk

5) Hva er fordeler og ulemper med EUs karbontoll (CBAM)?
6) Hva menes med at EØS har ført til en innlært selvsensur i norsk miljøpolitikk?

Kapitlet om økonomi og næringsliv

7) Hva kjennetegner utviklingen i handel mellom Norge og EU?
8) Hvordan kan EUs konkurranseregler gi dårligere vilkår for norsk næringsliv?

Kapitlet om handel og samarbeid med EU uten EØS

9) Hva bør være hovedstolpene for en ny handelsavtale med EU?

Kapitlet om Eldring-utvalgets rapport

10) NOU 2024:17 konkluderer med at EØS-avtalen har gitt en økonomisk gevinst. Hva tenker du om det?

Nei til EUs tillitsvalgtsider finner du mer informasjon og tips om skolering. 

Stort bilde i toppen: Framsidebilde Vett 1-2024 (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.