Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.
Statnett sitt forslag til bruk av flaskehalsinntektene fra utenlandsforbindelsene har fått godkjentstempel fra Reguleringsmyndigheten for Energi (RME). RME er et organ som i realiteten bare forholder seg til EUs energibyrå ACER. På vegne av ACER håndhever Reguleringsmyndigheten EU-regelverket som en norsk kopimaskin, den kan verken instrueres eller påvirkes av norske myndighetsorganer.
Flaskehalsinntekter er inntekter som oppstår som følge av prisforskjeller ved kraftutveksling mellom ulike land og prisområder. Overføringskapasiteten utgjør en begrensende «flaskehals», derav navnet. I 2020 kunne Statnett innkassere 2 361 000 000 kroner i slike inntekter. I år tegner summen til å passere tre milliarder kroner, etter at nye kabler er i full drift. Dette er inntekter som tidligere kunne brukes fritt til å sette ned nettleia til industri og husholdninger. Sånn er det ikke lenger etter at EUs tredje energimarkedspakke er blitt norsk lov, selv om Statnett freidig hevder at «rekordhøye inntekter fra strømkablene vil redusere nettleia». Sannheten er snarere motsatt: Kostbare overinvesteringer i overflødige utenlandsforbindelser blir avhjulpet med flaskehalsinntekter som tidligere kunne gå til strømforbrukerne.
Overoppfyller ACER-krav
I sitt godkjenningsvedtak av 15.11.2021 presiserer RME at etter den såkalte grensehandelsforordningen (714/2009), en av forordningene Norge er bundet av gjennom energimarkedspakke 3, «skal inntektene brukes til følgende formål:
a) Som garanti for at den tildelte kapasiteten faktisk er tilgjengelig, og/eller
b) Til nettinvesteringer som bevarer eller øker samkjøringskapasitetene, særlig i nye forbindelsesledninger.
Dersom inntektene ikke kan benyttes effektivt til disse formålene (vår utheving), kan de benyttes som en inntekt som RME skal ta i betraktning når vi godkjenner metoden for beregning av nettariffer og/eller fastsettelse av nettariffer. En slik bruk krever godkjenning fra RME. Resten av inntektene skal settes på en separat konto inntil de kan benyttes til formålene fastsatt i første ledd bokstav a) og b).»
Statnett har brukt flaskehalsinntektene særdeles effektivt til de prioriterte formålene. Så effektivt at det faktisk ikke er noe igjen å redusere nettleia med.
Som det framgår av RME-vedtaket er det dermed misvisende og usant når tidligere statsråder har hevdet at «flaskehalsinntektene i sin helhet inngår som reduksjon i tariffgrunnlaget».
Likevel hevdes det stadig vekk at flaskehalsinntektene gir lavere nettleie, selv om påstanden gradvis er blitt omformulert slik: «Høye handelsinntekter fra mellomlandsforbindelser og interne flaskehalser bidrar til å holde tariffen nede.» Legg merke til at Statnett tar med interne flaskehalser, sjøl om det her dreier seg om et skyggeregnskap med internfakturering. Statnett kontrollerer begge sider av prisområder innenlands i Norge, og får ingen nettoinntekt av det. Slike beregningsmetoder brukes imidlertid i den neste energimarkedspakka fra EU (nr. 4).
«Praktisk» å forskuttere neste energipakke fra EU
Statnett vurderer det som «praktisk og hensiktsmessig at Statnett fra 2020 rapporterer basert på den (ACER-bestemte) metodikken som oppstilles etter 4. energimarkedspakke», nærmere bestemt konkrete krav til avgrensing av «relevante og vesentlige kostnader» for kapasitet mellom prisområdene.
Dette altså til tross for at den fjerde energipakka ennå ikke er kommet til Stortinget, og lovligheten av norsk tilslutning til den tredje energipakka fremdeles er uavklart inntil det foreligger en rettskraftig kjennelse i søksmålet Nei til EU har reist mot den norske stat. Men Statnett er såpass foroverlente at de like godt forskutterer hva Stortinget måtte bestemme flere år fram i tid.
Flaskehalsinntektene som skal dekke relevante kostnader, trekkes fra inntektsrammene når tariffene i transmisjonsnettet skal beregnes, heter det. Den fiffige regnemåten går ut på at inntektene trekkes fra «relevante kostnader», kostnader som i 2020 summeres til ca. fem milliarder kroner, altså det dobbelte av inntektene.
Ettersom alle forbindelsene og øvrige anlegg i transmisjonsnettet har betydning for kapasiteten mot utlandet, kan etter denne metodikken hele investeringen medregnes dersom den anses å ha "cross-zonal relevance", mener Statnett. Statnett har «resonnert og konkludert» med at alle linjer, med unntak av linjer av radiell karakter, er å anse som vesentlige for å opprettholde eller øke kapasiteten på en eller flere utenlandsforbindelser.
Fordi ACER og strømprisen er et til de grader betent tema, fortsetter man å late som om flaskehalsinntektene gir nettleierabatt.
Realiteten er dermed at flaskehalsinntektene brukes slik EU-forordningen krever, og vel så det. Men av innenrikspolitiske hensyn, fordi ACER og strømprisen er et til de grader betent tema, fortsetter man å late som om flaskehalsinntektene gir nettleierabatt. Det blir som om du handler dagligvarer på Kiwi og forventer at Trumf-rabatten trekkes fra, men får beskjed fra Norgesgruppen om at rabatten din i stedet er brukt til å fylle butikkhyllene, og at det egentlig er til beste for deg. Ville Kiwi-kundene ha godtatt en slik forklaring?
Skyggeregnskap og bokholderi
Ved det tilfelle at flaskehalsinntekter overstiger «relevante kostnader», skal RME som regulator vurdere hvorvidt Statnett har gjort det som er formålstjenlig og nødvendig for å nå målene ved reguleringen. Statnett avviser at det er nødvendig med en separat konto for midlertidig oppbevaring av disse midlene, til tross for at dette er et spesifikt krav i forordningen om grensekryssende krafthandel.
De får med seg Reguleringsmyndigheten på det, trolig fordi det ikke er et ubrukt øre igjen etter den pågående investeringsbonanzaen. «RME er enig i at det per i dag ikke er nødvendig å sette av penger til å finansiere kommende investeringsprosjekter eller tiltak. Statnett er i sluttfasen med å gjennomføre investeringer i to store utenlandsforbindelser, NordLink og NSL. Vi mener det er mer hensiktsmessig at inntektene brukes til å dekke de regulerte kostnadene knyttet til gjennomførte relevante investeringer.»
Nok et farvel til nettleiereduksjon, med andre ord.
Skyggeregnskapet som Statnett foreslår definerer relevante kostnader, men det sier ikke noe om prioriteringen av hvilke kostnader som dekkes, skriver RME. Siden inntektene er lavere enn kostnadene, vil ikke alle kostnadene bli dekket. «I praksis blir derfor denne problemstillingen overlatt til Statnett når de fastsetter sine tariffer.»
Ber om «mer transparens»
RME har likevel noen små reservasjoner til Statnetts regnestykke. Reguleringsmyndigheten mener at Statnett bør vise hvilke av de relevante kostnadene som flaskehalsinntektene har blitt brukt til, for å bidra til transparens om Statnetts prioriteringer. «Vi ber om at Statnett i rapporteringen av bruken av flaskehalsinntektene i 2021 spesifiserer hvilke av de relevante kostnadene som flaskehalsinntektene har blitt brukt til å dekke.»
Etter en kortvarig «nettleierabatt» i 2021 for å avhjelpe effekten av pandemien, vil nettleia øke betydelig i åra som kommer. Det er RME, ikke NVE (som mange journalister ser ut til å tro), som fastsetter inntektsramma for nettselskapene, herunder hva de kan ta i nettleie. Statnett sin andel av nettleia de regionale nettselskapene krever inn, er anslått til rundt fem øre kilowattimen.
EØS-tilsynet ESA har stilt spørsmål ved den faktiske uavhengigheten til RME, offisielt en underavdeling av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). EU krever at organet skal være fullstendig fristilt fra norske myndigheter, og ESA mener RME bør få mer makt. Seinest under vitneforklaringa i ACER-rettssaken i Tingretten tidligere i november, insisterte NVE-direktøren Kjetil Lund likevel på at han også var øverste sjef for RME. Det ville overraske dersom ESA godtar at Lund setter akkurat dét på sin CV.
