Det EU-vennlige maktapparatet har fått varige sprekker i grunnmuren. Nei-sida vant folket og debatten i kampen mot den tredje energipakka, sjøl om vi tapte på målstreken. Den enorme medlemspågangen vi opplever etter utladningen er en oppladning for kampene som nå står for døra.
Motstanden mot energiunionen har vist et fantastisk engasjement både i og utenfor Nei til EUs rekker, ikke minst innad i fagbevegelsen. Uten organisasjonen Nei til EU som konsentrerte alle sine krefter, fra den kunnskapsbaserte kompetansen og informasjonsarbeidet til fotfolkets glødende aktivisme og mobilisering, ville dette folkelige opprøret ikke ha vært mulig. Vi har rystet det EU-vennlige maktapparatet i sine grunnvoller.
Sprekkene blir ikke borte. Makta vant en pyrrhos-seier. Folket nekter å gi seg. De gir uttrykk for sin protest ved å melde seg inn i Nei til EU. Tilstrømninga har mangedoblet seg etter Stortingsvedtaket, slik at vi i skrivende stund har passert 1500 nye medlemmer siden årsskiftet! Flere hundre nye har kommet til dagen etter at Stortingsflertallet nok en gang bøyde kne for EU.
Smaken av 1994
Det er ikke bare det folkelige engasjementet i kampen mot ACER og tredje energipakke som vekker assosiasjoner til EU-kampen i 1994. Det gjør også ja-folkenes kombinasjon av fortielse, arroganse, folkeforakt og regelrett fusk og taskenspillerknep. Denne gangen satte de ikke bare folket, men også Grunnloven til side. Flertallet avviste KrF sitt forslag om å la Høyesterett vurdere suverenitetsavståelsen. Derfor undersøker Nei til EU muligheter for å stevne Stortinget.
Forskjellen fra 1994 er naturligvis at denne gangen tapte vi, sjøl om seieren var innen rekkevidde helt fram til siste runde. Arbeiderne sa nei og bøndene og småbrukerne lot seg heller ikke bondefange. Flertallet sa nei.
Da forente makta kreftene i en uhellig koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Venstre. Med på felttoget fikk de Miljøpartiet de Grønne, rundlurt av kraftkapitalen til å tro at effekttap ved langreist strøm gir grønne skoger.
Klamme omfavnelser
I Stortingsdebatten overgikk de hverandre i gjensidig skamros, med Arbeiderpartiet som dagens helt. Terje Breivik fra Venstre ga saksordfører Espen Barth Eide (Ap) en eksepsjonelt klam omfavnelse for «den ryddige, men krevende måten Arbeiderpartiet har brukt skepsisen og motstanden» i egne rekker på «her i huset», det vil si i Stortinget. Han siktet til avtalen som skal ha «forbedret» en Energilov skrevet med påholden EU-penn. Privatiseringsivrige Høyre og Fremskrittspartiet snakket på sin side gledesstrålende om at Statnett bør gå inn på eiersida i framtidige utenlandskabler.
Noe som skurrer? Statsministeren kom uheldigvis i skade for å avdekke at Arbeiderpartiets avtalte kabelgaranti ikke gjelder for den omstridte NorthConnect. Utskremte Else-May Botten fra Ap brukte en hel Dagsnytt Atten-sending på ikke å svare på om kabelen vil bli bygd eller ikke, til programlederens fortvilelse.
Alle ACER-partiene forsikrer om at reguleringsmyndigheten RME, EUs trojanske hest i NVE, ikke får løpe løpsk; til tross for at alle vet at den ikke kan inntas eller bestiges av noen rytter fra et norsk departement, men bare lystrer en jockey fra Slovenia. Og alle holder munn når Arbeiderpartiet forteller skrøner til sine egne om at flaskehalsinntektene fritt kan brukes til å redusere nettleia. I flaskeposten fra hr. Juncker står det noe helt annet. Det er fort gjort å lese feil, men vi var nesten sikre på at hr. Støre var god i fransk?
Redningsaksjon fra høyre
Vi har knapt opplevd at hele kostebinderiet på høyresida har rykket ut i en sånn redningsaksjon for en splitta ledelse i et Arbeiderparti hvor skuta er lekk og halve mannskapet gjør mytteri. Og det jamvel om mytteriet ikke er verre enn en bønn om at handlingsrommet og vetoretten i EØS, revitalisert som velgeragn foran siste Stortingsvalg, måtte benyttes i en så avgjørende sak for land, industri, fagbevegelse og folk.
Men, nei. For Barth Eide og Jonas Gahr Støre var det aldri noen tvil. Og for mytteristene var det ingen bønn, mens Brussel også denne gang ble bønnhørt.
Vår bønn går til Island, som kan stikke kjepper i hjulene for prosessen. To av de tre regjeringspartiene på sagaøya sier klart nei til ACER, og det tredje følger trolig på. Da blir tredje energimarkedspakke heller ikke del av EØS-avtalen.
Vi sender påskeliljer og stappfulle påskeegg til vårt broderfolk på Island. Landet er kanskje så heldig å ha politikere med ryggrad. Et islandsk veto vil vise om det fins handlingsrom i EØS-avtalen likevel?
Påskesprett
EU spretter opp og ned som påskeharen og forbereder seg på handelskrig med USA og Kina. Britene trekker seg fra EUs militære kampgrupper. Frankrikes president Macron er i gang med å rasere og privatisere den franske jernbanen og pensjonssystemet etter EU-oppskrift. Han blir møtt med streiker og protester og stuper i popularitet på meningsmålingene.
Unionen lanserer også et europeisk arbeidsmarkedsbyrå. Byrået skal «støtte fri bevegelse av arbeidstakere gjennom informasjon, veiledning og hjelp til løsning av konflikter over landegrensene».
God påske til alle i og utenfor EU – og takk for en fantastisk innsats fra våre medlemmer og venner i ukene og månedene som ligger bak oss!
Stort bilde i toppen: Grafikk straks etter at Stortinget vedtok tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke 22. mars 2018. (Nei til EU | Eivind Formoe)
